En påminnelse om å leve et modig liv

Sitat av en meget klok mann om å være modig.

Hvordan årets julefilm ga meg innsikt og personlig gjennombrudd.

En søndag kveld tok jeg turen på kino alene for å se filmen “Tre menn til Vilma”. Det som egentlig skulle være en hyggelig “Artist’s date” (et begrep fra boken “The Artists Way av Julia Cameron) - altså en stund for meg selv der jeg gjør noe gøy og nærer min indre kreativitet, ble plutselig en ganske tårevåt opplevelse.

Jeg er lettrørt - det vet jeg. Men det vare ikke bare det at jeg ble rørt av filmen; jeg ble også ganske trist. Det var tårer av tristhet, iblandet latter, og jeg må innrømme at tårene kom ganske uventet på meg. Jeg skjønte at filmen speilet noe viktig i meg selv.

Lytte til sjelens signaler

I etterkant har jeg reflektert over filmen, og hva det var som rørte meg. Jeg innså at jeg på mange måter har følt meg litt som Vilma. Som en person som lever ganske trygt, som ofte har “guarden” oppe og som må en måte ikke forventer så mye av livet, fordi det har opplevdes som utrygt tidligere. En som synes det til tider er vanskelig å gi uttrykk for hva hun vil, fordi hun er redd for å bli skuffet - og for den følelsen det da vil gi henne.

Jeg tenker at sjelen vår snakker til oss gjennom følelsene våre. Følelser er egentlig “intel”, som prøver å fortelle oss om vi er på riktig vei, eller om vi har områder der vi har et forbedringspotensiale.

Dette fikk meg til å tenke på hvordan vi ofte lever på autopilot, uten å lytte til hva sjelen egentlig prøver å si.

Leve trygt, men ikke autentisk?

Og jeg tror at grunnen til at jeg i det siste har kjent mye på følelsen av at livet er “sånn passe”, er at jeg ikke får ut potensialet mitt akkurat slik tingenes tilstand er nå. Det har jeg jo egentlig vært klar over lenge på et overfladisk nivå, men filmopplevelsen fikk meg til å virkelig forstå det med hele meg.

Selv om jeg synes jeg har vært utrolig modig veldig mange ganger de siste årene, innså jeg at grunnen til at jeg har følt meg fastlåst i det siste, er at jeg på mange måter har levd for trygt. Men trygt er ikke nødvendigvis ensbetydende med bra.

Grunnen til at en livssituasjon føles vond, er fordi at det ikke er slik vi er ment å leve. Det er sjelen som snakker til oss.

Der jeg er nå, er ikke det som er mitt autentiske liv. Det jeg følte under filmen, var sjelen min som prøvde å fortelle meg at jeg lever under mitt potensial. At jeg holder tilbake, når jeg egentlig vil, og er ment til, å leve sterkt og modig.

Hva vil det si for meg å leve modigere?

Det er viktig at vi ikke trykker oss selv ned og klandrer oss selv for å ikke være der vi vil i livet helt enda. Selv om vi kan ville noe mer og noe annet, så tror jeg også at vi går gjennom det vi gjør for en grunn. Slik sett er vi jo akkurat der vi skal være, akkurat nå, alle sammen.

Men når du har erkjent det, tenker jeg det er lurt å spørre seg selv om du virkelig føler at du får ut potensialet ditt slik du lever nå, eller om du ønsker noe mer og noe annet for deg selv.

Jeg vil leve modig og sterkt. Jeg vil ta sjanser og hoppe i det - og se hva som skjer. Jeg vil bry meg mindre om hva andre tenker om meg, og mer om hva jeg tenker om meg. Jeg vil formidle det jeg ønsker - fordi jeg brenner for deg og ønsker å formidle det, ikke fordi det skal føre til sånn og sånn. Jeg vil le mer, åpne hjertet mitt mer, gjøre mer av det jeg er redd for (blant annet skrive sårbare tekster basert på egen erfaring) - og være skikkelig glad i meg selv på veien!

Og jeg vil også se mer av andre rundt meg som lever sterkt og modig!

Det jeg håper du tar med deg fra å ha lest dette, er å huske at følelsene dine er kompasset ditt - de forteller deg hvor du er ment for mer. Hvor i livet er det følelsene dine prøver å fortelle deg noe? Hva ville du ha gjort, dersom du turte å leve modigere og mer autentisk?

Og hvis du vil ha en sparringspartner på veien mot å finne det ut - les mer under “Jobb med meg” og ta kontakt.