Om ligninger og hva det har med selvutvikling å gjøre
Du er det desidert viktigste i ditt eget liv, men du er samtidig ikke så innmari viktig i det store bildet.
Når vi tar oss selv og andre ut av ligningen, kan vi oppleve mer frihet.
To tilsynelatende motstridende perspektiver kan eksistere på en gang
Du er så utrolig viktig at det er helt avgjørende at du tar deg selv på alvor. Men du er samtidig ikke så viktig at du ikke kan gi litt faen i hva du gjør og hva andre tenker om deg. La meg forklare.
For en tid tilbake kom jeg over uttrykket om å “take other people out of the equation” (eller noe i den duren), og hvordan det kan hjelpe deg med å leve det livet du faktisk ønsker å leve. Det handler om å bry seg litt mindre om hva andre tenker om deg og å vite at du faktisk ikke er så viktig i andres liv som du kanskje tror. Som jeg ofte har trodd, i alle fall. Og som jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i. Derfor er det egentlig bare å “gå for det” du vil - det er det uttrykket sikter til.
Etter hvert som jeg har kommet videre på min egen selvutviklingsreise, har jeg også erfart at det innimellom kan være nødvendig å ta meg selv ut av ligningen i tillegg. Med det mener jeg at det kan være lurt å tenke at årsaken til at vi er her på denne rare jordkloden, kanskje handler om noe større enn oss selv.
Særlig har jeg måttet minne meg selv på det når det kommer til det å jobbe for det jeg har lyst til, hva jeg vil skape, hvilke talenter jeg har og hva jeg er her for å dele med resten av verden (jeg tror vi alle har noe vi er her for å dele med verden). Jeg tenker at det kan hjelpe å tenke at det vil vil egentlig ikke handler om meg eller deg personlig, men om noe som er større enn oss selv. Det handler ikke om noe religiøst, men om å anerkjenne at vi alle har fått noen gaver som bare vi har, som gjør oss helt unike - og at det er synd om verden skulle gå glipp av det på grunn av begrensende tanker vi har om oss selv.
Eksempel på mine ligninger
Ettersom denne bloggen allerede har blitt ganske personlig, bjuder jeg selvsagt på et eksempel fra mitt eget liv.
Jeg øver meg nemlig på å ta andre ut av ligningen når det kommer til hva jeg driver med, hva jeg jobber for å gjøre til et levebrød og hvordan jeg gjør det. Det er ikke så farlig om jeg er nybegynner, om jeg fomler, endrer mening og tryner, om jeg tviler på meg selv og om jeg til og med kanskje er litt “dårlig” nå i begynnelsen. Jeg er tross alt ikke så viktig i andres liv til at jeg trenger å bekymre meg for det. Dermed kan jeg ta fokuset litt bort fra andre, og tilbake på meg selv og til hva og hvordan jeg har lyst til å gjøre det.
Samtidig øver jeg meg på å ta meg selv ut av ligningen når det gjelder hva som er mine interesser, talenter, gaver o.l. Jeg øver meg på å tenke at det jeg er så god på og så interessert i, men som jeg innimellom dømmer meg selv for å være “kleint og teit”, slik som å formidle selvutvikling og selvoppdagelse, faktisk er en del av noe større enn meg selv. Og at mitt lille, og av og til redde, jeg, kanskje gjør best i å tre til siden. Det handler om gavene mine og det jeg ser så godt og at de trengs i verden - ikke om meg som person.
Lar ligningen seg løse?
Sånn rent matematisk, hvis du både skal ta deg selv og andre ut av ligningen - er det egentlig noe igjen av ligningen da?
Vel, jeg tenker at det handler om å vite hvilke situasjoner som krever at du tar ut hvilken del av ligningen.
Vårt liv er utrolig viktig, og vi skylder oss selv å gjøre det beste ut av det - å “makse ut” det potensialet vi har. Samtidig, sett i lys av at vi er her på jorden i det som er en mikroskopisk del av en helt enormt lang tidslinje, så er vi også utrolig små og ubetydelige i det store bildet.
To ganske motstridende perspektiver, som begge er riktige. Og som kan hjelpe oss til å ta tilbake friheten til både å gå for det vi ønsker og å gi litt faen.
Hvis du har lyst til å utforske hvordan du kan ta deg selv og andre ut av ligningen, tilbyr jeg 1:1 personlig veiledning, der jeg er sparringpartneren din på veien mot å skape det livet du ønsker. Les mer her.
